Erik Valkendorfs skilling uten år, Schou 3

av Tore Nordvik

Innenfor numismatikken er Erik Valkendorf særlig kjent for å være den første som preget daterte mynter i Norge. Den nest siste erkebiskopen i Nidaros preget skillinger, hvider og blafferter. Skillinger med pregeårene 1518 og 1519 er ikonografisk lik med en av utgavene uten år; på adver­sen figurerer Nidaros domkirkes våpen, mens Valkendorfs slektsvåpen på stort kløverkors pryder reversen. Dessuten finnes det en serie skillinger med St. Olav med øks og rikseple stående på et dragelignende vesen, mens reversen fortsatt har slektsvåpenet som motiv.

 

Figur 1: Christiern II, skilling uten år og myntsted. Schive XV 6, Schou 18. Eksemplaret befinner seg i den Kgl. Mønt- og Medaillesamling, København. © KMMS
Figur 2: Erik Valkendorf, skilling uten år. Schive XVIII 6, Schou 10. Eksemplaret befinner seg i Kungliga Myntkabinettet, Stockholm. © KMK
Figur 3: Erik Valkendorf, skilling uten år, Schou 3

Claudius I. Schive antar at skillingene XVIII 5-8 (Schou 9-13) ble først utmyntet, og mest trolig i henhold til Christiern II’s forordning av 1514 (1). Som kjent ble det året etter denne konges maktovertakelse vedtatt At vor Mynt skal være eens god udi vort Rige Norge og Danmark, og der skal Dansk Mynt være giengs og giæv udi Norge, og Norsk Mynt skulde være giengs og giæv i Danmark (2). Selv om vi ikke kjenner en egen norsk myntordning fra Chris­tiern II for de bevarte myntene fra denne kongen, antar Schive at forhol­dene i Danmark var de samme som i Norge, og at detaljene i Dines Blichers reskript også var gjeldende i Norge (3). Dessuten finner Schive likhetstrekk mellom Christierns skilling med portrett XV 6 (Figur 1) og Valkendorfs skilling XVIII 6 (Figur 2) som han mener må stamme fra samme stem­pelskjærer, og at begge ble preget i Nidaros, i Overeenstemmelse med de Dines Blichers Aar 1514 givne Forskrifter og rimeligviis i samme Aar (…) (4)

Dette syn får imidlertid ingen støtte i Carl T. Jørgensens katalog, der han antar skillingene med stående St. Olav er slagne under Erkebiskoppens Landflygtighed 1521-22 (5). Forut denne dramatiske hendelsen låg en kon­flikt mellom erkebispen og hans konge. Da Gaute Ivarsson døde i 1510 fikk Christiern, som da var hertug, innsatt sin kansler Erik Valkendorf som erkebiskop i Nidaros, mot domkapitlets vilje som hadde utpekt Jens Krabbe som Gautes etterfølger (6). Den senere kongen trodde da han fikk en tro tjener som formann i riksrådet. Imidlertid oppstod det etter hvert en dyp splittelse mellom erkebispen og Christiern II. Uenigheten dreidde seg hovedsakelig om kirkens innflytelse når det gjaldt viktige saker som ju­risdiksjon, økonomi og privilegier (7). Bedre ble det heller ikke at Christiern fortsatte, etter at han var gift, sitt forhold til sin frille Dyveke Ottikesdat­ter, med sin innflytelsesrike mor, Sigbrit Villums som viktig støttespiller.

Erik Valkendorf var i 1514 med på å få i stand, etter ønske fra kongen, et ekteskap mellom Christiern II og en Habsburger, og etter grundige for­handlinger ble det erkehertuginne Elisabeth, søster av den senere mektige keiser Karl V (8). Men det var uenigheter innen kristenrettsbrudd som førte til at Erik Valkenforf valgte å reise til København for å diskutere saken med kongen. Skipet kom ut i hardt vær, og havnet til slutt i Amsterdam. Samtidig var kong Christiern i byen, og deres møte nådde et klimaks som var nær ved å koste erkebispens liv (9). Deretter reiste Erik Valkendorf til Roma for å legge sin sak frem for paven, men døde 28. november 1522 i pesten som herjet i byen (10).

 

Tabell 1: Katalogkonkordans for Erik Valkendorfs skillinger. Hittil er det ikke publisert en analyse av benyttede pregestempler fra Erik Valkendorfs utmyntning. Imidlertid kan en stempelanalyse kaste lys over dateringen av de udaterte skillingene fra denne myntherren ved om mulig koble de til skillingene med pregeårene 1518 og 1519.

Schive fortsetter sin argumentasjon for at skillingene XVIII 10-12 (skil­ling uten år, Schou 1-7) på grunn av lavere vekt, selv om lødigheten omtrent var den samme, er preget senere enn 1519-skillingene, og mot slutten av Erik Valkendorfs virke som erkebiskop i Nidaros. Schives syn gjentas i senere arbeider som Holst (11), Skaare (12) og i Norges Mynter (13), (Tabell 1) uten at det argumenteres videre for denne myntherres skil­lingers innbyrdes kronologi.

Ved vårauksjonen til Oslo Mynthandel, auksjon 66 avholdt 21-22. mai 2011 på Grand Hotel i Oslo, var det mulig å erverve en skilling fra Erik Valkendorf (lot nr. 474, Figur 3). Denne lett buklete myn­ten på 1.97 g var tidligere omsatt to ganger på samme auksjonshus, nr. 5/14 og 32/309. Dessuten ble det i auksjonskatalogen opplyst at mynten opprinnelig hadde tilhørt en dansk samling. Skillingen er av typen med Nidaros domkirkes våpen på adversen, mens de tre vingene rundt en rose som er Valkendorfs våpen så vidt kan skimtes på reversen. Derimot var omskriften lett tydelig, og ligger svært nær Schou 3; det eneste som er forskjellen er apostrofen i GR’A på reversen der Schou ikke har apostrof (Tabell 2) (14).

 

Figur 4: Schous stanniolavtrykk av Erik Valkendorfs skilling uten år, Schou 3.

Leter vi etter andre omsetninger av Erik Valkendorfs skilling uten år, Schou 3 finner vi Haubergs eksemplar (lot 3067) som ble omsatt 4. november 1929 i København (15). Dessverre har ikke katalogen en illustrasjon av den bortauksjonerte mynten, så vi må til Schous stan­niolavtrykk for å undersøke nærmere hvilke mynter som lå til grunn for hans beskrivelse (16). Der blir det fort klart at det er nettopp Haubergs eksemplar som er Schous utgangspunkt for sin beskrivelse av skilling uten år nr. 3 (Figur 4) siden det på baksiden av kartongen som stan­niolavtrykkene er montert på er nevnt at mynten har tilhørt Hauberg. Heldigvis for oss er stanniolavtrykkene vel bevarte, og konklusjonen på undersøkelsen blir at det må være Haubergs eksemplar som ble om­satt på Oslo Mynthandels auksjon 5, 32 og 66. Det kommer dessuten tydeligere frem på stanniolavtrykkene at det må være en apostrof til­stede i GR’A (Figur 4, merket med sort pil), noe som er mer vanskelig å observere på fotoet av mynten selv. En gjennomgang av kjøperopp­lysningene fra Haubergauksjonen viser at det var Øllgaard og Gylche som ervervet mynten i 1929 (17). Den har deretter trolig blitt solgt til en annen dansk samler for deretter å dukke opp igjen på OMH 5 (18).

Når vi nå har etablert en ny epigrafi for denne mynten er det mulig å utføre en stempelanalyse på bakgrunn av lik omskrift av mynter med forskjellige Schounumre. Sammenligningen av stempler ble foretatt på flere forskjellige måter:

Ved å benytte disse tre metodene går det klart frem at Erik Val­kendorfs skilling uten år, Schou 3 kan kobles til samme myntherres skilling preget i 1519, Schou 1 (Figur 5).

 

Figur 5: Til venstre, reversen til KMMS sitt eksemplar av Erik Valkendorfs skil­ling 1519, Schou 1. Til høyre, reversen til samme mynther­res skilling uten år, sist omsatt på OMH 66/474. Illustrasjonen i midten er begge mynte­ne lagt over hverandre hvor det øverste bildet er gjort 50% transparent.

Men når ble den preget? Teoretisk kan den ha blitt preget både før 1519, samme år, eller etter 1519. Som nevnt tidligere finnes Erik Val­kendorfs skillinger også med årgangen 1518. Kan disse sjeldne skillin­gene kobles til 1519 skillingene eller til “vår” skilling uten år, Schou 3? Ved å studere omskriftene på de tilgjengelige eksemplarene går det klart frem at stemplene benyttet til å prege 1518-skillingene ikke kan ha blitt benyttet til å prege 1519-skillingene eller til de andre skillin­gene uten år (22). Dette understøttes også ved å konsultere Schou. Imid­lertid kan de samme punslene ha blitt benyttet til å lage de omtalte stemplene. Det er imidlertid gjenstand for en bredere undersøkelse som ikke vil bli berørt i denne artikkelen. Hvis vi vurderer stemple­nes bruk blir det mest naturlige å anta at skilling uten år, Schou 3 er preget i 1519 eller senere.

Siden Schive har lagt lødighet og vekt til grunn for sin argumenta­sjon for å datere Erik Valkendors skillinger, kan det være fruktbart å studere disse parameterne på de tilgjengelige eksemplarene. Det vil ikke bli fremlagt en studie av legeringen som er benyttet til å prege disse skillingene i denne artikkelen, men en gjennomgang av vektene på de samme myntene kan kanskje bringe oss et steg nærmere svaret. Hvis vi regner gjennomsnittsvekt på de ulike Schounummere av det tilgjengelige materiale vil vi få inndeling som i tabell 3.

 

Som vi ser er antall kjente eksemplarer av Erik Valkendorfs skillinger relativt beskjeden, så å trekke en slutning om når de ulike skillingene uten år er preget basert på vekt fører mye usikkerhet med seg. Allikevel er det verdt å merke seg at skillingene med stående portrett er jevnt overvektigere enn typene med Nidaros domkirkes våpen på advers og Valkendorfs våpen på revers. Et interessant unntak er Schou 8 hvor ikonografien er lik skillinger Schou uten år 1-7, men hvor om­skriften på reversen med gjengivelse av myntherrens slektsnavn sam­svarer med typene med stående St. Olav. Siden det er en relativt stor variasjon i vekt for skillingene preget i 1518 og 1519, kan det lille antall kjente eksemplarer vanskelig være avgjørende for å anslå når Schou 3 er preget. Igjen står vi tilbake med stempelkoblingen mellom 1519 Schou 1 og skilling uten år Schou 3, og trolig er det det sterkeste argumentet for å hevde at denne mynten er preget i 1519 eller senere.

(NNUM 2013 side 68-72)


Noter:


Tilbage til Dansk Mønts forside