På en rundreise i Østeuropa høsten 1976 i forbindelse med Warszawa-Budapest symposiet om antikkens og middelalderens imitasjoner og samtidige forfalskninger besøkte jeg Myntkabinettet til Staatliche Kunstsammlungen Dresden (Albertinum).
Selv om jeg på studierejser jakter på nytt gresk materiale, forsøker jeg samtidig å få en oversikt over det norske materiale, spesielt når dette ikke før er undersøkt. Så også i Dresden - og leserne av NNUM vil sikkert forstå at overraskelsen var stor da jeg snudde og vendte på en umiskjennelig norsk rnynt - en Bergens-gylden fra kong Hans.
Direktøren for Staatliche Kunstsammlungen Dresden, Münzkabinett, Dr. P. Arnold, har velvilligst gitt meg tillatelse til å publisere denne gylden og sendt Universitetets Myntkabinett en galvanisk kopi.
Beskrivelse
Den norske gylden er identisk i type med kong Hans' danske rhinske gylden - med den hellige Knud og de tre løver på henholdsvis advers og revers (3). Adversomskriftens innhold, oppdeling og punktsetting kommer nærmest Schou 3. Reversomskriften derimot er avvikende m.h.t. innholdet. Den norske mynten gjengir myntstedet (Bergen); de danske bare kongedømmet (Regni Dacie). Moneta Novaformularen finnes kun på kong Hans' sølvmynter både fra danske myntsteder og fra Bergen (4), da uten gjengivelse av myntmetallet (5).
Kong Hans' håndfesting av 1483 slår fast at mynt jevngod med den danske skal slås i Oslo og Bergen, foruten Nidaros. Fra norsk side må dette privilegium prinsipielt ha omfattet utmyntning både av gull og sølv.
Helligolav som vi ser ham på gyldenen er brukt på erkebisp Erik Valkendorfs skillinger uten år - datert etter 1514 (6).
Den norske gylden må dateres etter 1497, da Hans sannsynligvis lot prege 150 000 rhinske gylden med Helligknud på adversen til betaling for tyske lejetropper (7). Erkebisp Eriks stående St. Olav har da kong Hans' bergen'ske gylden som forbilde og Helligknud som prototype.
Den spesielle reversomskriften skurrer muligens noe: "Ny gullmynt fra Bergen" og ikke "Gullmynt fra kongeriket Norge" analogt med de danske gyldener. Pr. i dag er imidlertid Bergen det eneste norske myntsted til Hans spesielt nevnt på myntene selv.
Falsk eller ekte? Proveniensen 1858 bringer oss farlig ned i Beckers tid! At han prøvde seg på nordisk middelalder vet vi (8), men alle Beckers forfalskninger virker så fine og myntfriske etter avbildninger å dømme. Imidlertid så kong Hans' gylden svært så ekte ut: litt bruksslitasje og litt buklet - mer enn hva galvano-kopien gir inntrykk av. Vekten er det heller ikke særlig mye galt med. Dr. Arnold kunne heller ikke finne noen umiddelbare indikasjoner på forfalskning.
Ut fra de foreløpige data befinner Norges første gullmynt seg i Staatliche Kunstsarnmlungen Dresden, Münzkabinett. Inntil videre må vi betrakte den norske gylden fra Bergen som ekte. De siste ord er sikkert ikke sagt!
Henvisninger
(NNUM 1978 side 5-6)
Noter:
Siden kong Hans' Bergens-gylden ble offentliggjort i NNUM 1/1978 er nye opplysninger om den tidligere eier von Reibolt gitt meg av Dr. Arnold i Dresden.
Ferrdinand von Reiboldt var "Geheimer Finanzrat". Da han døde i 1858 inneholdt hans testamente diverse bestemmelser angående hans betydelige myntsamling som talte 26500 mynter og medaljer. Universitetet i Leipzig arvet samlingen, samtidig som Det kgl. Myntkabinett i Dresden fikk retten til å kjøpe mynter av gull for gullverdien alene - d.v.s. mynter som samlingen manglet fra før. I alt kjøpte Myntkabinettet 66 gullgylden og dukater - deriblant vår Bergensgylden. Hvor von Reiboldt fikk gyldenen fra tier foreløpig historien om. I 1844 utgav han på Teubner forlag i Leipzig en publikasjon som hittil har vært umulig for meg 4 fremskaffe: "Kurze Übersicht eines Münz-Kabinets" - rimeligvis en offentliggørelse av egen samling?
P.S. En galvano-kopi er p.t. utstilt i Myntkabinettet i Oslo.
(NNUM 1979 side 51)