Fra et medlem fikk jeg nylig denne mynten til undersøkelse. Schou (fotnote s. 246) betegner den som falsk, og det har han utvivlsomt rett i. Men jeg fikk den som sagt til undersøkelse, og måtte ta problemet opp til granskning (det kunne jo være en "hybrid". Bare ved sammenligning med mine egne Fr. III-2 sk. kunne jeg straks bekrefte Schous syn.
Men jeg kom også til noe jeg ikke tidlligere var klar over. Allerede på den tiden havde de ståltyper til å slå inn teksten i myntstemplene. Dette er et uvurderlig middel til å bestemme sukcesjonen av myntstempler, noe som kan bli til nytte med å tidsbestemme forskjellige mynttyper/var. På myntene fra 1667 og utover viser det seg at noen karakteristiske bokstaver går igjen fra stempel til stempel. Mest karakteristisk defekt 6-tall som dukket opp i 1669. Og defekten er så typisk at den kan følges et godt stykke inn i Chr. V's mynter. Defekten fra 1669 går igjen også i 9-tallet. (Ponselen for 6 snues 180 grader og så har man et 9-tall - noe vi gjør den dag idag). Dette defekte 6-tallet går igjen på alle 2 sk. 70, og vi finner det også under Chr. V på 2 sk. 1670, 8 sk. 1670 og på 12 sk. 1671!! Altså et absolutt bevis på at det ble brukt ståltyper (ponsler). Nytt 6-tall fra 1672.
Dette var de ekte myntene. Sammenligner disse med den dubiøse, finner vi at de ikke har noen bokstavtyper felles. Dobbelt L i SKILLI viser at falskneren også har ståltyper til å slå skriften, men å kopiere bokstaver så likt at vi ikke kan se forkjell under lupe vil jeg betegne som utelukket. Det klarte ikke selv en G. V. Bauert å kopiere sin fars typer så nøyaktig at ikke vi kan se forskjell. Ved siden av at bokstavene er forskjellige har han en annen deling av teksten, nemlig: SKILLI / NGDA / NSK. Alle de ekte har delingen SKILL / INGDA / NSK (Noen danske mynter har deling som ham). Han har brukt en 6-oddet stjerne på begge sidene av 2 - noe som ikke forekommer før året 1670 (Fr. III, S. 11). Den norske løven virker også primitiv sammenlignet med de ekte myntenes løve.
Hvem var så denne falskneren? Ikke vet jeg om han ble grepet den gangen, men det må ha vært en mann utenfor begivenhetenes sentrum. En mann ved mynten f.eks. ville ikke finne på noe så dumt som til en Chr. V-adv. å lage et reversstempel med årstall fra den avdøde konge Fr. III.
(NNUM 1979 side 31)