Man skal ikke ha bladet lenge i sin "Schou" før man blir oppmerksom på den uundgåelige appendiks til nærsagt hver konges mynter som heter "uten år" - efter min mening noen av de interessanteste myntene vi har. Mange av dem er nok utvilsomt prøvemynter, som er blitt forbillede for en rekke senere mynter med årstall - eller typen har ikke vunnet bifall, og det er blitt med forsøket. Men det finnes også andre mynter uten årstall hvor dette ikke er tilfelle; som f. eks. Fr. III's norske mark. (Schou nr. 21).
Dette var jo på et tidspunkt da årstallet forlengst var gått inn i myntbilledet som en fast institusjon ved kongelige forordninger. (Bl. a. København 1644 og Kristiania 28. april 1628 - se Wilcke I924, s. 84 og 152). Dette med årstallet på myntene betegnet ikke så lite av en garanti for myntens fullverdighet - kanske ikke minst for kongene selv overfor deres myntmestre - det at det nøyaktige tidspunkt for fabrikasjonen kunne bestemmes. Det beste bevis for at årstallet inngød tillid er de - heldigvis få - tilfeller hvor ett årstall av økonomisk-politiske grunne er blitt misbrukt ved å preges gjennem en lengere årrekke på mynter med stadi fallende verdi, og da netop for ved hjelp av årstallet å prøve å opprettholde en falsk tillid til noe som ikke lenger holder det som det engang ekte årstall skulle være en garanti for. (Riktignok mangen gang tvilsom).
At Fr. III's mark u. år skulle være en prøvemynt kan vi vel med en gang utelukke, for det er utvilsomt den unike mynt fra 1648 (L. E. Bruun nr. 9590). Jeg skal desuten nedenfor bevise at den er fra en senere periode midt inne i en lang rekke lignende mynter med årstall. Hva er da grunnen til at denne mynten ikke har fått årstall i preget? Disse emnarkstykkene, som alle stort sett er av samme type, er preget sammenhengende med årstall fra 1648-61, og så kommer denne uten år i begyndelsen av 1660-årene stikk imot kgl. forordning og 14 års praksis.
Jeg kom nylig over et eksemplar av den, og ved sammenligning med mine øvrige mynter med årstall fant jeg at reverssiden av u. år var identisk med rev. 1661. Straks efter fikk jeg anledning til å sammenligne den med eiendomsmegler G. Wohrms mynter, og her viste det seg - som jeg hadde håpet at adv. (Kongens monogram) var identisk med 1665. Ved elskverdig imøtekommenhet fra Universitetets Myntkabinett, Oslo, har jeg fått gå igjennem Kabinettets samling av Fr. III's norske enmarkstykker, og fant myntens adv. identisk med 1663 (som forelå i 2 rev. stempler). Jeg fant dernest at den også der var identisk med alle 1665 og desuten 1666, mens 1667 opptrer med ny adv. Likeledes var bare 1661 identisk med rev. u. år. Alle mynter før 1661 var preget med andre rev. stempler. Jeg har også mottatt staniolavtrykk eller fotografier fra Den kgl. Mønt- og Medaillesamling, København; Det Nationalhistoriske Museum paa Frederiksborg (L. E. Bruuns hovedsamling); Kungl. Myntkabinettet, Stockholm og Videnskapsselskapets Myntkabinett, Trondheim. For den beredvillighet hvormed alle disse institusjoner har stillet sitt materiale til min disposisjon vil jeg hermed fremføre min hjertelige takk.
Hvis vi nå tar for oss hele serien fra 1648 utover, vil vi finne
noen distinkte undertyper. Vi finner først den unike fra 1648, med
rev. DOMINVS * PROVIDEBIT 1648 
(type I). Så kommer den lange rekken med årstallet på adv.
med bare små avvikelser som myntmerke, rosetter og punkter.
Denne rekken er ubrutt fra 1649-61 (type II). Så er det ingen (?)
pregning i 1662. Se dog Wilcke I924, s. 190, hvor det efter
regnskapene skal være preget både i 1662 og 1664. Så opptrer i
1663 en mynt som i type svarer til 1648, bortsett fra små
detaljer som myntmerke og det sproglige DANSKE mot før DANSK
(type III). I 1664 er som nevnt ingen synlig pregning,
hvorefter vi i 1665 finner en ny type, forøvrig som 1663,
men med · 1665 · som fortsetter
til og med 1669 (type IV). Og så da tilslutt problembarnet u. år,
som må være blitt til i begynnelsen av 1660-årene på grunn av sin
identitet med henholdsvis rev. 1661 og adv. 1663, 65 og 66.
Det er litt rart med de to årene 1662 og 1664, hvor det efter utmyntningsoppgavene (Wilcke, s. 190) skal være preget enmarkstykker. Men at det i ett av disse årene bevisst skulle være preget mynter uten år, for så neste år igjen å følge gammel sedvane, er lite trolig. Det ville desuten for gravøren være mere arbeide forbunnet med en sådan forandring enn rutinemessig å fortsette i det gamle spor. Da er det mere trolig at det - hvis det idethele er preget i noen av de årene - er preget med foregående års stempler. For det er ingen grunn til å tvile på Wilckes ord (1924, s. 6) "det gik som det bedst kunde", og selv utmyntningsoppgavene var bevislig upålitelige (Wilcke. s. 190-191). Da blir det efter min mening bare en mulighet igjen, og det er at myntene er fremkommet ved en tilfeldig nødssituasjon. Ett av reversstemplene i 1663, 65 eller 66 kan ha sprunget i slutten av en utmyntning. Det kan ha vært for liten tid før en "post"s avgang til å lage nytt stempel, og så har man, for å få utmyntningen ferdig "lånt" reversstemplet fra 1661. Det året sto årstallet for siste gang på advers, og således er kombinasjonen av to stempler uten årstall blitt til.
Å bestemme tidspunktet ennu nærmere vil vel være umulig, for når selv de offentlige oppgaver var upålitelige og mangelfulle, vil det være helt utenkelig at det skal kunne finnes noe om dette i arkivene. Og da kan det bare bli en vag hypotese igjen. Vi vet jo at av årene 1663 og utover er 1666 sieldnest (1663 og 65 har begge 2 rev. stempler). Legger vi dette året sammen med u. år, vil de vel sammenlagt oppnå samme sjeldenhetsgrad som de øvrige år efter 1661, og dermed en sannsynlig like stor utmyntning. Hvilket skulle bevises! A nei, vi får nok nøye oss med å si at den er blitt til en gang i årene 1663-66.
(NNUM 1956 side 133-135)
Sitert litteratur:
Jeg vil være takknemmelig for opplysninger om det, hvis det skulle finnes mynter fra 1666 med adv. som ikke er identisk med u. år og likeledes 1667 med adv. som er identisk med u. år.