KLIK for forstørrelse!

En gedigen nødmynt: Christiern II's norske klipping 1532

Af Kolbjørn Skaare

Ved arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo, ble det 5. juni 1962 funnet et myntstykke utenom det vanlige. Lederen av gravningen, magister Ellen-Karine Hougen, forteller at mynten ble gravet fram i Ladegårdshaven, vest for bispekapellet. Der lå den i fyllmasse - over et 1600-tallslag, men grunnen på funnstedet var så omrotet at vi kan se bort fra funnets muligheter til å datere, eller bli datert av sine omgivelser.

Myntfunnet er av desto større numismatisk interesse. Det er rett og slett en norsk klipping preget 1532 for Christiern II som på denne enkle og billige måte er innlemmet i Universitetets Myntkabinetts samlinger.

Myntstykket er en femkantet klipping av sølv. (Fig. 1 og 3 a-b). Adversen viser en kronet C, reversen har et våpenskjold med den norske løve. Over skjoldet leser vi tallet 532, uten tvil ufullstendig for årstallet 1532. Reversen har vært utsatt for en viss avskavning innenfor de to øverste hjørnene. Dette har trolig skjedd for å justere blankettens vekt i forbindelse med selve pregeprosessen. Denne behandlingen har skjedd på 1-tallets bekostning. Vi ser at plaseringen av de tre gjenstående tall forutsetter et siffer foran 5-tallet for at tallgruppen skal stå mer symmetrisk i forhold til våpenskjoldet. Klippingens vekt er 6.45 g, tykkelsen er 2.1 mm. Reversstemplets stilling i forhold til adversens er 270 grader.

Fra før kjenner vi to klippinger av lignende type, men med årstallet 1531 Det ene eksemplaret er i Staatliches Münzkabinet, Berlin. (Fig. 2 a-b). Vekten av dette er 13.06 g, tykkelsen er 3 mm og stempelstillingen 0 grader. Mynten er beskrevet hos Schou som nr. 1, men den tilhørende avbildning på Tavle 3 er tatt av følgende eksemplar (Schou 2) som eies av Den kgl. Mønt- og Medaillesamling, København. (Fig. 2 c-d). Det er stempelidentisk med Berlin-eksemplaret, blankettenes form og dimensjoner ligger også svært nær hverandre. Vekten er 6.70 g, tykkelsen 1.7 mm og stempelstiltingen ca. 225 grader. På denne siste mynten er også (det første) 1 -tallet i årstallet borte som følge av en avskavning av myntblanketten.

Det er vel neppe en tilfeldighet at den tyngste av disse tre klippingene veier dobbelt så mye som hver av de to andre (1). Vi har tydeligvis å gjøre med to forskellige, men korresponderende myntverdier som forholder seg til hverandre som 2 til 1. Hvilke myntverdier er det? De to klippingene har lenge vært kalt to-mark og (en-) mark i litteraturen (2). Marken var en meget vanlig regningsmynt på den tiden, mindre vanlig som preget myntstykke både i Norge og Danmark. Det later til at det mangler skriftlige kilder som direkte kan gi svar på dette spørsmålet. Da må det bli myntstykkenes sølvinnhold vi må ty til.

København-eksemplarets gehalt ble meddelt alt av Schive (3). Sølvet i mynten var 14-lødig, finheten er med andre ord 875/1000. Myntens finvekt blir da 5.86 g. En prøve av den nyfunne klippingen fra 1532 har vært underkastet spektrografisk analyse ved Universitetets institutt for geologi, mineralogisk-petrografisk avd (4). Det viste seg at sølvinnholdet her kom helt opp i 970-980/1000 eller uttrykt i lødighet: 15 1/2-15 2/3. Det gir mynten en finvekt på 6.26-6.32 g. En finvekt på vel 6 g ligger betydelig under de regulære myntforordningenes påbud for markstykker. Der varierer den omkring 9 g. Neste myntverdi, 8-skillingen, har gjerne en finvekt omkring 4.5 g. Det var stadig svingninger i myntenes reelle verdi, deres sølvinnhold, ikke minst i kriseårene omkring 1530. Senere, under grevefeiden, finnes en dansk tomark klippingsmynt (1535) med finvekt på ca. 6 g (5). Men siden denne norske mynten har et dobbeltstykke, er det vel rimelig å se de to som henholdsvis to-mark og mark. At Christiem i denne situasjon skulle ha flottet seg med markstykker og 8-skillingsstykker med betydelig høyere metallverdi enn samtidens øvrige norske og danske mynter, er lite trolig. Plassen tillater ikke her videre funderinger over dette spørsmål. Bare flere og sikre gehaltsoppgaver for tidens mynter og studier av skriftlig kildemateriale kan gi svar.

Vi kan stille et lettere spørsmål: Hvordan vet vi at det er Christiem II som har latt prege disse klippingene? Årstall og riksvåpen forteller om pregningstid og land. Adversen antyder en kongsperson med navn på C, og ser vi på de historiske begivenheter, gir det seg selv at myntstykkene må settes i forbindelse med Christiern II's ekspedisjon til Norge 1531-32. Fra sin landflyktighet i Nederland satte han over Nordsjøen for å gjenerobre sine tapte riker. 5. november 1531 ankret han opp i Hesnes havn (nær Grimstad) i Aust-Agder. 9. juli 1532 gikk han i Oslo ombord i et av sine skip for å dra til Danmark og forhandle med farbroren. Samme dag seilte han sørover - til fangenskap på Sønderborg slott.

De styrker kong Christiern hadde samlet i Nederland, var lejesoldater. De skulle ha lønn og forplejning. Det var derfor rimelig at han fikk behov for å slå mynt etter overfarten til Norge. De myntene som i utlendigheten var de vanligste i hans pengekasse, gyldener, var populære nok i Norge. Både myntfunn og skriftlige kilder bekrefter dette. Men rustningene hadde tæret hardt på Christierns kapital, store gyldensummer var gått med til å verve krigsfolk, skaffe skip og utstyr. I Norge greidde han ikke å tvinge fram en rask militær eller politisk avgjørelse, felttoget ble langvarig og kostbart. Han kunne ikke godt la knektene sine "leve på landet" heller, det gjaldt å vinne befolkningen. Det gikk lett å innta Oslo, men Akershus under Mogens Gyldenstjerne holdt stand. Etter fjorten dager sluttet partene våpenstillstand. I den forbindelse oppnår Christiern 24. november a få utlånt av slottsherren "myntther redskaff oc myntte mesther" - som han riktignok forplikter seg til å levere tilbake på forlangende (6). Det later ikke til at Christiern leverte redskapen tilbake så lenge han var i Norge. 17. mai 1532 ber Mogens Gyldenstjerne kong Frederik å sende ham penger til å betale knektene på Akershus og "een stempell eller two som the pleye at stemple paa the siølff klippinge, om her stode noget sølff tiill fangs". Penger og stempel ble sendt med brev av 2. Juni (7). Det spørs vel om herr Mogens rakk å sette i gang sin beleiringsutmyntning før avtalen med Christiem kom i stand en måned senere, etter langvarige forhandlinger. Vi har iallfall ingen bevarte pregninger som kan passe inn her. Frederik I's Oslo-skilling uten år (Schou 27-29) må etter stilen legges først i hans regjeringstid. Forfatteren har nå dessuten funnet en stempelkobling mellom denne mynten og Christiem II's Oslo-skilling u. å. av lignende type (Schou 18-24, reversen av Schou: Christiem II 20 og 23, er identisk med reversen av Schou: Frederik I 27). Riksløvens utforming og bokstavformene i omskriften utelukker at denne numismatiske kollisjon mellom de to antagonister kan settes i forbindelse med Christierns opphold i Oslo 1531-32.

Vi skal se litt nærmere på løven på Christiems klippinger. Den er til minste detalj lik løven på Frederik I's Oslo-skillinger av 1526 (Fig. 3 c), 1528 (Fig. 3 d) og 1530, dessuten Oslo-skiflingen av 1535 - fra interregnets tids. Det må rett og slett ha vært et skillingsstempel av vanlig Oslo-type som har dannet utgangspunktet for klippingenes reversstempel. Dette passer jo fint med det vi vet om Christiems overtagelse av Mogens Gyldenstjemes myntredskap og myntmester. Nå finnes et par brev som kan tyde på at Hamar har spilt hovedrollen i Christierns myntproduksjon under felttoget. 9. Januar (9) og 19. Februar (10) skriver kongen til sin viktigste støtte og hjelper erkebisp Olav Engelbrektsson i Trondheim og ber han sende det sølv han kan skaffe til kongens myntmester Peter Rytze på Hamar. Myntmesteren i Trondheim, Jacob Schult, kvitterer 22. mars for 1600 lodd sølv (= 100 mark = 21.432 kg) som han lover å bringe til bisp Mogens på Hamar (11). 11. april utsteder kong Christiern - i Oslo - en kvittering for mottagelsen av sølvet 2. april: "... oss elskelige mester Jacob myntemester oc Nilss scrifuere antvorde oss lxxxxix løde marck sølff oc sex lod den anden dag i Aprill maaned paa oss elskelige faderss med Gudh her Oluff erkebiscops i Trwendhiemss vegne som han oss sende hid med Giffuit i Oslo ... " (12). Peter Rytze må være kommet med til Oslo på denne reisen. Da det utover sommeren og høsten 1532 ble holdt oppgjør med dem som hadde støttet Christiem under hans opprør mot Frederik I, bekjenner nemlig Jacob Schult at han "var aff hanss nodhe tilskicked mett Hans Szi(nck)ler(?) bergxmester ther udj Agershus lænn oc Peyther Rydzse konning Christierns eghen mynthemestere att skulle probere thett sølff som sancti Halvordz skrinn var beslaged mett hvilcked ieg oc mett thennwm szo giorde oc holtt marckenn aff samme sølff femthenn lot sex grene udj thett finæ ..." (13).

Fra midten av januar til 10. mars var Christiern borte fra Oslo på et tokt sørover for å erobre Båhus festning, noe som ikke lyktes. Når han derfor i januar og februar ber om at sølvsendingen fra erkebispen blir avlevert på Hamar, er dette kanskje bare en sikkerhetsforanstaltning under hans og hovedstyrkens - fravær fra Oslo. I Hamarbispen Mogens hadde Christiern en av sine aller mest trofaste tilhengere. 5. januar fortelles det i et brev til Truid Ulfstand, slottsherren på Varberg om noen av Christiems krigsfolk som er blitt fanget ved Elfsborg. De hadde ikke fått sold på fire måneder, "... ock ær them føregeffuit att kong C: lather mynthe j Opslo ..." (14). Forfatteren vil holde på Oslo som det sannsynlige pregested for klippingene (15).

Christierns norske klipping-utmyntning 1531-32 foregikk trolig i to adskilte etapper. Antallene på myntstykkene gir for så vidt alt et vink om dette. Et annet indisium er det faktum at de to stykkene fra 1531 er stempelidentiske, klippingen av 1532 er preget med andre stempler. Andre forskjeller mellom årgangene er blankettformen, nærmest sjukantet 1531, femkantet 1532, og gehalten. Utmyntningen 1531 må ha foregått så snart Christiern 24. november hadde fått tak i myntredskap og fagfolk til å betjene dem. Klippingen 1532 er vel ikke slått før etter at Christiem og hans folk var tilbake fra Båhuslen - og sølvet fra erkebispen og de to myntmestrene var kommet til Oslo 2. april. Militært og politisk var Christierns stilling svakere nå. Finansielt står han også dårligere, de 100 mark sølv fra erkebispen var jo egentlig ikke noe betydelig kvantum for en fyrste i krig. At kongen - som rigtignok hadde manøvrert seg over i den katolske leir i denne situasjon lot sine myntmestre skrape litt på Oslo-helgenens skrin, kan vel være symptomatisk. Proberingen viste sølv av edleste sort, 15 lod 6 gren = 958/1000. Analysen av 1532-klippingen viste 970-980/1000. Avviket er ikke stort, og det er en kjensgjerning at gehalten forbedres noe ved nedsmelting. Men foreløbig kan vi ikke insinuere noe som helst. Imidlertid viste den spektrografiske analysen at metallet i klippingen ved siden av ca. 10/1000 kobber inneholder så pass mye som 10/1000 gull. Dette gullet kan ikke skrive seg fra nedsmelting av forgylte gjenstander da analysen i det tilfelle ville ha påvist kvikksølv. Derimot kan det komme fra sølvgjenstander med hamret ornering i gull. En hører ingenting om Hallvardsskrinet etter 1532. Som en hypotese vil forfatteren anta at det gikk med i Christiem II's utmyntning den våren, iallfallde deler av det som egnet seg til myntmetall. Derav følger ikke at den foreliggende klipping nødvendigvis må være slått av det sølvet. I sendingen fra erkebispen kan det jo også ha vært ting som kan ha avstedkommet dette noe uvanlige myntmetall.Iallfall var det nød og hastverk, ikke rikdom og stabilitet som skapte dette myntstykke. Forutsatt at den antatte terminus post quem er riktig, kan kong Christierns utmyntning i 1532 ha holdt på i tre måneder. Men resursene var vel oppbrukt før den tiden var gått, noe stort opplag hadde serien sannsynligvis ikke (16). Etter kongens fall måtte klippingene være velegnede nedsmeltingsobjekter.

Sjansene for at Myntkabinettets nye unicum lenge kan glede oss som sådant, er absolutt til stede.

(NNUM 1963 side 1-8)


Noter:


Tillæg:

Kolbjørn Skaare: En klipping fra 1532. - Et viktig myntfunn fra Ladegårdshaven. Særtrykk av St. Hallvard, 41. årgang (1963), S. 277-288. Med 5 møntafbildninger.

af Axel Ernst

Siden Kolbjøm Skaare i N.N.U.M. 1963, s. 1-8, redegjorde for den nyfundne norske nødmønt fra 1532, har han fortsat sine undersøgelser om denne hidtil ukendte mønt og fremlagt resultatet af disse i den nu foreliggende afhandling. Af væsentlig betydning har været et fra Arild Huitfeldts Danmarks Riges Krønike fremdraget, ellers ukendt brev af 30. november 1531 fra oslobispen Hans Rev om aflevering af det norske kirkesølv, et sidestykke til den samtidige aflevering af kirkesølvet i Danmark (N.N.Å. 1938, s. 45-48), og i forbindelse hermed en opgørelse over det Christiern II af erkebisp Olav Engelbrektsson leverede sølv. En enkelt af disse poster (22/3 1532) lyder på sølv efter norsk vægt, og det synes mig derfor at være noget betænkeligt, når Skaare ved omregning af de gamle vægtopgivelser til kilogram har taget sit udgangspunkt i den norske markvægt, skønt han selv bemærker, at den kølnske vægt på den tid blev taget i brug. Allerede C. A. Hohnboe oplyste i Koehnes Zeitschrift für Münz-, Siegel- und Wappenkunde, VI. Jahrg. (1846) pag. 68, med henvisning til Paus, Samling af gamle Norske Love II, s. 282, at Christiern, II i 1514 forordnede den gamle norske vægt afskaffet ved vejning af guld og sølv og erstattet med den kølnske vægt, og hermed stemmer også Asgaut Steinnes' oplysning i Nordisk Kultur XXX, afsnit "Maal og Vægt", 1936, s. 87. - I den nyfundne klippingmønt ser Skaare, sikkert med rette, en mark, men som han betoner, er datidens udmøntningsforhold, navnlig hvad nødmønterne angår, usikre, både hvad angår vægt som lødighed. Her kan henvises til N.N.Å 1938, s. 49 og 51, N.N.Å 1948, s. 101-108 og Galster: Aarhus' Mønter (1956) s. 33 ff., jfr. N.N.U.M. 1957, s. 192-193. Den høje lødighed, som marken fra 1532 udviser, forklares ved, at det dertil anvendte sølv med overvejende sandsynlighed hidrørte fra Oslo-helgenen St. Hallvards skrin eller dele af dette. De fremdragne oplysninger bestyrker endvidere Skaares opfattelse af, at udmøntningerne af klippingmønterne 1531-32 sandsynligvis er foretaget i Oslo og ikke i Hamar, som man hidtil har antaget. Meget detaljerede historiske oplysninger om forholdene i Norge under Christiem II's forgæves forsøg på at genvinde sine riger gør Skaares afhandling til såre interessant læsning for enhver historiskinteresseret, og alt i alt må afhandlingen betragtes som et af de vigtigste bidrag til vort kendskab til denne interessante periode og dens udmøntninger.

(NNUM 1963 side 153-154)


Tilbage til Dansk Mønt